Nyt

Jeg er overbevist om at livet blir et bedre sted om man handler mat på tom mage.

Italia

Jul

Nesa i en bok

Jeg var på loppemarked i går, og fant tre nye bøker jeg gleder meg til å begynne å lese. Problemet er bare at jeg har to bøker liggende på nattbordet allerede, som jeg føler jeg aldri blir ferdig med. Skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese! I dagens Aftenposten leser jeg om romanfigurer og hva det er ved dem som treffer oss. Hvorfor liker vi så godt å leve oss inn i livene til disse menneskene som ikke engang eksisterer?

Tekstens utgangspunkt er den nye boka “Why do we care about literary characters?” av Blakey Vermule. Hun skriver at vi har et behov for sladder, som er grunnen til at mange sluker blader og nettsider om artister, politikere og skuespillere. Romankarakterer dekker det samme behovet, mener hun, fordi det i begge tilfeller dreier seg om mennesker vi aldri kommer til å møte.

“Når vi leser om en person som utfører en handling, aktiviserer vi den delen av vår egen hjerne som vi bruker når vi selv gjør den samme handlingen”. På den måten lever vi oss inn i historien. Det er helt nødvendig for oss å prøve å tolke og forstå hva andre mennesker tenker og føler, og vi gjør det hele tiden. Det gir også en tilfredsstillelse å tolke mennesker og situasjoner riktig.

I fiksjonslitteratur får vi både sladder om spennende mennesker, vi får deres innerste følelser på sølvfat, og vi får den gode følelsen av å forstå dem på et dypere plan. Tunge og komplekse karakterer gir god sosial trening og kanskje en innsikt i hvordan vi selv er som mennesker, mens lett underholdningslitteratur gir oss mennesker som det er lettere å forholde seg til enn dem i det virkelige liv.

Dette gir mening, synes jeg. Jeg kjenner selv hvor godt jeg liker å leve meg inn i historiene, og hvordan jeg føler jeg blir kjent med karakterene og kanskje også glad i dem på en helt spesiell måte. Jeg har sittet og grått meg gjennom side etter side i Harry Potter, selv etter å ha lest det samme flere ganger før. Jeg har vært så oppslukt i en historie, at jeg glemmer hvor jeg er og at tida går. Uansett hva det kommer av, så er det en god følelse å rømme fra virkeligheten en liten stund.

Tror jammen jeg skal lese litt, jeg... God søndag!

En sånn dag...

Denne lille stakkaren fant jeg i fjor høst. Føler den treffer min egen følelse i dag, jeg henger liksom litt sånn med hodet... Vet ikke helt hvorfor. Kanskje er det været? Kanskje er det blodmangel? Jeg var i Blodbanken på tirsdag, noe som gjerne resulterer i et par litt slappe dager. Men det er verdt det! For en fin ting å gjøre!

Tipper det bare er en sånn dag... Når man ikke er motivert for noe som helst, og bare vil sitte under et teppe og drikke te og se dårlige serier på tv.

Jeg drømmer meg tilbake til påska, tenk at dette var på søndag! Nå er snøen ute av syne og ute av sinn... All gammel skitt kommer fram...

Men at snøen er borte, betyr tross alt at trærne snart er lysegrønne, og at de varme og gode vårdagene nærmer seg. Jeg har kjøpt ny sykkel i dag! Gleder meg til fine turer, til Bygdøy, Marka og Botanisk hage.

Helga skal dessuten fylles med vakker sang. Jeg gleder meg veldig til konsert i morgen kveld. Hva skulle jeg gjort uten sangen?

Jeg tenkte litt på dette med tid...

I går var klokka elleve da jeg våkna klokka ti. Det skjer hvert år. Jeg blir litt snurt av å miste en hel time, men så får jeg den jo tilbake til høsten. Det er så hyggelig med sommertid! Våren er her på ordentlig, og ettermiddagskaffen kan snart nytes på balkongen i bakgården! Før vi vet ordet av det er parken full av engangsgriller og tomme ølbokser nok en gang. Ah!

Jeg var på søndagstur med foreldrene mine i går. Vi tusla opp til Vealøs, tv-tårnet øst for Skien, brant bål og stekte pinnebrød. Jeg var åtte år igjen. Rart hvordan jeg alltid føler meg litt som et barn når jeg kommer hjem til barndomshjemmet! Eller, kanskje ikke egentlig, når jeg tenker meg om...

Det som derimot er rart, er at mormor også føler seg litt som et barn. Da jeg besøkte henne i helga, var hun egentlig på vei ut for å besøke foreldrene sine, det var jo så lenge siden hun hadde sett dem. Det stemmer jo, forsåvidt...

Tid er rart. Jeg var på kafe med noen venninner i dag, og vi snakket om framtida. Det er noe rart med framtida, den er jo bare tåkete og ganske omtrentlig. Vi kan jo regne det som ganske sikkert at vi får søndagens time tilbake om et halvt år. Verden er akkurat den samme etter femten år, når man brenner bål i skogen. Og sannsynligvis kommer det en dag når mormor ikke lenger vet hvem jeg er når jeg kommer på besøk. Men jeg vet ikke.

Det eneste vi vet, er at framtida kommer én dag av gangen. Mer trenger vi kanskje ikke å vite?

Morgenstund...

Noen dager er det umulig å komme i gang med noe som helst... Klokka er over ti, og jeg sitter fremdeles i pysjen! Været er så grått, skyene ligger helt nede på tretoppene i parken, og det ser skikkelig surt ut på menneskene som går forbi.

Lurer på om jeg skal lese eller trene, og har egentlig ikke lyst til noen av delene. Istedenfor sitter jeg her og drømmer om påskeferie, ser på bilder fra påska i fjor, og gleder meg til å reise hjem om bare en liten uke.

Krokus i hagen

Mølen

Heldigvis er det mye fint som skal skje, så uka kommer til å fly forbi. Før jeg vet ordet av det sitter jeg i Skien og ser på krim sammen med mamma... :)

Ha en strålende helg, alle sammen!

Rart

Alle liv må slutte en gang.

Denne lille krabaten takket for seg i dag.

Jeg irriterte meg ofte over at han sikla sånn når han koste seg.

Og at han aldri ble bra på bilder, fordi han alltid kom løpende når jeg satte meg ned med kameraet.

Han ville jo bare hilse på.

Vakre, lille Lurven slipper å ha mer vondt. Det er det viktigste...

Ord, ord, ord

Ei venninne gjorde meg oppmerksom på følgende finurlighet for en liten stund siden:

Kornslaget rug heter rye på engelsk.

Og hva er det norske ordet rye på engelsk? Jo, rug!

Ah, språk! Slutter aldri å fascinere...