Trøtt...

Litt eldre, like trøtt...

Det har vært en sånn uke hvor man aldri setter seg helt ned. Hver kveld har vi vært litt nærmere målet, hver dag har jeg blitt litt stivere i skuldrene, men det har vært en fest å jobbe med et stort og spennende musikkprosjekt som vokste i alle retninger etter hvert som konserten nærmet seg.

Så kommer den dagen det hele er over. Det er lov å puste litt igjen. Tida kan gå litt saktere, jeg kan slappe av med to flotte foreldre, glede meg til en kveld med nydelige venninner. Denne dagen setter jeg meg skikkelig ned igjen, både i hode og kropp. Jeg gjør akkurat det jeg har lyst til, i mitt tempo. Det er Ritardando ad lib.

Crescendo

Knotete terping. Korøvelser som svelges av uendelig mange toner som skal komme på rett sted til rett tid. Ukesvis med heftet liggende uåpnet på pulten, stirrende opp på meg med et stille rop: "øv, lytt, lær!"

Et prosjekt som har vokst gradvis, som et jevnt crescendo gjennom dagene og ukene.

Først forsiktig mumling hjemme på sofaen.
Så ivrig rett-fra-bladet-sang i altrekka.
Så en blanding av frustrasjon og latter i hele koret.
Plutselig et kor til!
Og piano!

Legg på en engasjert britisk dirigent.
Sleng på et proft og velklingende orkester.
På toppen glitrer fire dyktige solister.
Flytt hele festen til en diger kirke.

Resultatet er større enn summen av alle små og store deltakere.
Det er tusenvis av toner på kort tid.
Alle har sin plass.

Det er konge.

Min andre familie

Leiligheten i går kveld:

Marthe: "Ingvild, kan jeg få en appelsinbåt? Du kan få en av meg i morgen."

I dag fant de ut at de er eneggede tvillinger.

Leiligheten i dag morges:

Små lapper overalt! "God morgen, prinsesser!", "Ta med en bolle til lunsj-kos", og "la oppvasken stå til meg". Kristin la seg sent i går for å vente på bolleheving...

Tenk å få bo med noen av sine aller beste venninner! :)

Natteliv

Dette var natten kommunen skulle rydde veien utenfor soverommet mitt for snø. Det kommer hvert år, det velkjente byfenomenet vinterstid. Biler må vær så god parkere andre steder, for her skal det måkes! Jeg lå og hørte på skrapinga og kjøringa, og så på det gule, snurrende lyset i taket hver gang de kjørte rett under vinduet mitt. Det fikk meg til å tenke på alle dem som jobber mens byen sover. Selv er jeg veldig glad i å legge meg om kvelden og ikke forholde meg til livet før det er ny dag, men der ute ruller og går livet likevel. Noen er faktisk oppe og fikser og baker og trykker og vasker og rydder. Og godt er det! Tenk på alle de tingene som bare skjer, uten at vi egentlig tenker på det. Ferske brød, avis på dørmatta og rene gater og hus. Det er så fint for oss som elsker nattesøvnen, at noen bruker natten sin til å jobbe. Så tusen takk skal dere ha, dere mørkets iherdige!

Bloggen min!

Velkommen til bloggen min!

Tenk, det ble visst blogging på meg også. Jeg må innrømme at jeg er litt spent. Jeg begynner med noe som så mange andre holder på med, det er jo en hel verden av blogger der ute. Hvordan skal akkurat min blogg ende opp med å bli? Kommer den til å gi et riktig bilde på hvem jeg er? Vil den kanskje gå sine egne veier, så til og med jeg selv blir overrasket? Jeg gleder meg til å se utviklingen av min egen blogg, for veien blir jo til mens jeg går. Og jeg har masse å lære...

Fortsettelse følger, kjære venn! Heng med hvis du vil!:)