Et prosjekt som har vokst gradvis, som et jevnt crescendo gjennom dagene og ukene.
Først forsiktig mumling hjemme på sofaen.
Så ivrig rett-fra-bladet-sang i altrekka.
Så en blanding av frustrasjon og latter i hele koret.
Plutselig et kor til!
Og piano!
Legg på en engasjert britisk dirigent.
Sleng på et proft og velklingende orkester.
På toppen glitrer fire dyktige solister.
Flytt hele festen til en diger kirke.
Resultatet er større enn summen av alle små og store deltakere.
Det er tusenvis av toner på kort tid.
Alle har sin plass.
Det er konge.
Haha, Åste, du får sagt det! "Det er konge." Er det rart jeg er glad i deg?<3
SvarSlett