Litt eldre, like trøtt...
Det har vært en sånn uke hvor man aldri setter seg helt ned. Hver kveld har vi vært litt nærmere målet, hver dag har jeg blitt litt stivere i skuldrene, men det har vært en fest å jobbe med et stort og spennende musikkprosjekt som vokste i alle retninger etter hvert som konserten nærmet seg.
Så kommer den dagen det hele er over. Det er lov å puste litt igjen. Tida kan gå litt saktere, jeg kan slappe av med to flotte foreldre, glede meg til en kveld med nydelige venninner. Denne dagen setter jeg meg skikkelig ned igjen, både i hode og kropp. Jeg gjør akkurat det jeg har lyst til, i mitt tempo. Det er Ritardando ad lib.
Ååå, skal du være med Klumpene våre? Kos dere MASSE, og hils fra meg!!<3
SvarSlettDet er godt når nok en stressende, fullbooket periode er over. Godt å puste ut :-)
SvarSlettHa en fin uke som kommer!