Selvskap

Det som bare var en skrivefeil i forbifarten, ble til et ord jeg egentlig likte ganske godt. Noen ganger trenger man et ord som beskriver det å være alene uten å være ensom. Gleden ved å tusle en tur, lese en bok, høre på fin musikk eller gå på kafé og kikke på rare mennesker, i sitt eget selvskap, kan være stor.

For mye selvskap er ikke bra. Mange mennesker er veldig ensomme, det skal man ikke glemme. Men noen ganger er det viktig å være alene med tankene, slappe av og kjenne skikkelig godt etter: har jeg det bra? Uansett hva svaret måtte være, så er det viktig å spørre.

Andre ganger skal man ikke kjenne etter noe som helst, bare la tankene fly, leve seg inn i en god historie, eller glemme tid og sted og bare være. Ha en strålende tirsdag - jeg skal i teselvskap!:)

Reke

Dagens ord: reke.

Reke har tre betydninger,

1) krepsdyr av typen Natantia,

2) skuffe eller spade,

3) drive, slenge, farte.

Den første betydningen kan ha sin opprinnelse i den tredje!

I går var årsførste av en veldig fin sommersyssel - reker og hvitvin! Det er smaken av sommer.

Senere på kvelden var det pub-til-pub-runde, hvor man reker omkring fra sted til sted, med få mål og mye mening. Mer hvitvin. Bra folk.

Definisjon nummer tre er jo litt det samme som å være på loffen. Og loffen er slett ikke uten betydning for definisjon nummer én heller!

Anbefaler å reke på loffen i helga. God pinse!:)

Potensial

Da jeg syklet hjem fra Blindern i dag, datt dette ordet ned i hodet på meg.

Potensial.

Hva betyr det egentlig for oss? Er det noe man skal finne, hente ut, gripe tak i og utvikle? Er det en slags inspirator, i en prosess mot et bedre selv? Men kanskje samtidig en frustrerende påminnelse om vår egen utilstrekkelighet, fordi vi aldri vil nå et punkt hvor vi er den beste vi har mulighet til å være? Er kanskje det potensielle i oss en nødvendighet, fordi vi, den dagen vi ikke har mer av det, har tapt? Eller har vi vunnet?

Et menneske vil alltid ha potensialet i seg, til utvikling den ene eller andre veien. Noe annet er bare et tenkt tilfelle, for hvordan i all verden skulle noen kunne nå en absolutt topp, "runde" seg selv, som et tv-spill med brett og baner? Selv Bach og Einstein må ha hatt mye å gå på, kanskje til og med mer enn oss andre dødelige. Jo mer du vet og kan, jo mer vet du at du ikke vet og kan, heter det. Hvor mye kan egentlig ett menneske kunne i løpet av et liv?

Jeg lurer på hva som ligger latent i meg? Jeg gleder meg til å finne det ut. Om jeg så bare skulle finne en brøkdel av det. Det er jo egentlig en deilig tanke, at man kan strekke seg så langt man vil, mot ny kunnskap, ny viten, nye evner, og det vil aldri ta slutt. Samtidig er det noen ganger fristende å ikke ville innse hvor lite vi egentlig vet.

Da kan man ta seg en is i sola. Det er helt greit.

Hurra!

17. mai har alltid vært en helt spesiell dag.

Vi ere en nasjon vi med,

vi små, en alen lange.

Vårt fedreland vi frydes ved,

og vi, vi ere mange!

Vårt hjerte vet, vårt øye ser

hvor godt og vakkert Norge er.

Vår tunge kan en sang blant fler

av Norges æressange.

Gratulerer med morgendagen, alle sammen!

Ser ut vinduet...

Jeg er glad i utendørs.

Jeg er midt i en hjemmeeksamensperiode, og sitter inne og arrangerer for storband mesteparten av dagen. Da hender det man drømmer seg bort, og ønsker at man kunne være et helt annet sted. Ikke sjelden drømmer jeg om å være utendørs.

For eksempel her, på Tjøme for to uker siden.

Eller her, på Frognerseteren på fredag.

Snart er det sommer og uteliv!:)