Jeg tenkte litt på dette med tid...

I går var klokka elleve da jeg våkna klokka ti. Det skjer hvert år. Jeg blir litt snurt av å miste en hel time, men så får jeg den jo tilbake til høsten. Det er så hyggelig med sommertid! Våren er her på ordentlig, og ettermiddagskaffen kan snart nytes på balkongen i bakgården! Før vi vet ordet av det er parken full av engangsgriller og tomme ølbokser nok en gang. Ah!

Jeg var på søndagstur med foreldrene mine i går. Vi tusla opp til Vealøs, tv-tårnet øst for Skien, brant bål og stekte pinnebrød. Jeg var åtte år igjen. Rart hvordan jeg alltid føler meg litt som et barn når jeg kommer hjem til barndomshjemmet! Eller, kanskje ikke egentlig, når jeg tenker meg om...

Det som derimot er rart, er at mormor også føler seg litt som et barn. Da jeg besøkte henne i helga, var hun egentlig på vei ut for å besøke foreldrene sine, det var jo så lenge siden hun hadde sett dem. Det stemmer jo, forsåvidt...

Tid er rart. Jeg var på kafe med noen venninner i dag, og vi snakket om framtida. Det er noe rart med framtida, den er jo bare tåkete og ganske omtrentlig. Vi kan jo regne det som ganske sikkert at vi får søndagens time tilbake om et halvt år. Verden er akkurat den samme etter femten år, når man brenner bål i skogen. Og sannsynligvis kommer det en dag når mormor ikke lenger vet hvem jeg er når jeg kommer på besøk. Men jeg vet ikke.

Det eneste vi vet, er at framtida kommer én dag av gangen. Mer trenger vi kanskje ikke å vite?

Morgenstund...

Noen dager er det umulig å komme i gang med noe som helst... Klokka er over ti, og jeg sitter fremdeles i pysjen! Været er så grått, skyene ligger helt nede på tretoppene i parken, og det ser skikkelig surt ut på menneskene som går forbi.

Lurer på om jeg skal lese eller trene, og har egentlig ikke lyst til noen av delene. Istedenfor sitter jeg her og drømmer om påskeferie, ser på bilder fra påska i fjor, og gleder meg til å reise hjem om bare en liten uke.

Krokus i hagen

Mølen

Heldigvis er det mye fint som skal skje, så uka kommer til å fly forbi. Før jeg vet ordet av det sitter jeg i Skien og ser på krim sammen med mamma... :)

Ha en strålende helg, alle sammen!

Rart

Alle liv må slutte en gang.

Denne lille krabaten takket for seg i dag.

Jeg irriterte meg ofte over at han sikla sånn når han koste seg.

Og at han aldri ble bra på bilder, fordi han alltid kom løpende når jeg satte meg ned med kameraet.

Han ville jo bare hilse på.

Vakre, lille Lurven slipper å ha mer vondt. Det er det viktigste...

Ord, ord, ord

Ei venninne gjorde meg oppmerksom på følgende finurlighet for en liten stund siden:

Kornslaget rug heter rye på engelsk.

Og hva er det norske ordet rye på engelsk? Jo, rug!

Ah, språk! Slutter aldri å fascinere...

Salg

Jeg var på boksalg og kjøpte meg et verdensatlas!

Hele jorda på tilbud til 69 kroner.

Jeg har lært masse allerede, for eksempel at verdens nest største øy heter Ny-Guinea og er delt i to mellom Papua-Ny-Guinea og Indonesia. Dessuten fant jeg plutselig en liten flik av Russland som har forvilla seg bort mellom Litauen og Polen. Hvorfor har jeg ikke visst om den? Jeg oppdager stadig hvor lite jeg egentlig vet om denne kloden vi tusler rundt på...

Ta en titt på verden en dag, man kan nemlig reise langt og fremdeles være hjemme i sofaen. Kanskje lærer du noe nytt på reisen?

Jeg fant noen gamle bilder...

Da jeg våkna i dag snødde det igjen store filler utenfor vinduet mitt. Det var en sånn god lørdagsmorgen, hvor man kan bli liggende under dyna så lenge man vil, og bare la tankene seile sin egen sjø, før man til slutt velger å stå opp, koke egg og kaffe, og finne dagens avis på dørmatta. Helgefryd!

Denne dagen landa øynene på toppen av skapet mitt. Der står det nemlig to fotoalbumer, som jeg ikke har sett i på år og dag. Jeg bestemte meg for å ta en titt i dag, og tusle nedover Memory Lane mens helgeroen ligger over meg og bygården min.

Minnene strømmer på! Det første albumet fikk jeg i gave av min kjære venn Kristin, som jeg delte rom med på folkehøgskole i Molde for fire år siden. Og tenk, nå bor vi sammen igjen! Hele året har hun samlet mellom to permer, det er sånt som gir minnene fart...

Moldefjorden

Egypt

Mellom permene i det andre albumet finnes en reise fra Lindesnes til Nordkapp, på kryss og tvers i et år. Fire jenter i en bil, på vei til alle landets kriker og kroker for å spille og synge i gymsaler og klasserom fra nord til sør. For en opplevelse!

Lindesnes

Finnmark

Minner er gøy!

Filler

Filler faller fra himmelen, som ut av ingenting daler de sakte og lydløst mot meg. Jeg legger hodet bakover og kjenner prikkingen mot ansiktet, det er kaldt og rart. Som å bade i vannsprederen i sakte film, bare mykere.

Noen ganger må man ut i skogen og stillheten. La de store snøfillene treffe huden isende mykt. Himmelens korrekturlakk dekker alle tankene for en liten stund, stryker over og gir blanke ark, som gir plass for nye tanker. Tilbake i byen finner jeg menneskene, lydene og tingene, “farjestifter tel”, som fyller hodet og får tida til å suse avsted.

I skogen går alt litt langsommere, når himmelen faller ned.