Kjære Tine

Først vil jeg rose dere for en tv-reklame jeg liker veldig godt, nemlig yoghurtreklamen med Briskebylåta "This is propaganda" i bakgrunnen og en masse overdreven bruk av reklametriks og, ja, propaganda, for jeg må innrømme at jeg virkelig liker å få det inn med teskje.

Når det er sagt: jeg skulle så gjerne ønske at yoghurtbegrene deres var laget på en måte som gjorde det mulig å få med seg all yoghurten! Det er med et lite stikk at jeg alltid må kaste begeret med deilige, fristende yoghurtrester i bunnen. Tunga mi er dessverre ikke lang nok til å løse dette problemet. Nå er kanskje ikke dette en stor sak sammenliknet med for eksempel majonesen i majonestuben

, ketsjupen i flaska, eller, enda mer nærliggende i denne sammenhengen, surmelka langs innsiden av kartongen. Men det er noe med den jogurten som føles så meningsløst. Det synes så tydelig, liksom.

Det var bare det.

Ja til yoghurt!

Mvh

Åste

Veggen

Ingvild og jeg har en bitteliten gang mellom rommene våre. "Hadde det ikke vært gøy å gjøre noe med denne gangen?", sa Ingvild, og vips begynte en idé å ta form. Vårt eget prosjekt, på en helt vanlig onsdag! Noen ganger er et lite hverdagsprosjekt akkurat det man trenger, for å føle at kreativiteten får blomstre og at både kroppen og hjernen blir brukt, med et veldig synlig resultat. Jeg ser det hver morgen!:)

En liten vegg i en liten gang.

Aviser, maling og stige er på plass.

Fargen heter Kiwi.

Da var det bare å være kreative - på blankt lerret!

Presisjon er viktig.

En vegg full av blyantstreker.

Da er det bare å male oppå.

Motivet begynner å ta form!

Ingvild legger siste hånd på verket...

Ferdig! Noe som kjenner sangen?

Her er hovedsakene våre.

Noen ganger kan overgangen fra en nyhetssak til en annen være ufrivillig komisk, litt pussig eller rett og slett upassende. På vei til Blindern i dag hørte jeg på Nyhetsmorgen på P2. Anne Grosvold sa "Vi må bry oss!" om den stakkars mannen som lå død i leiligheten sin i to år. Neste sak: amerikansk overvåkning på norsk jord. Ytterpunkter er uansett ikke bra, vi skal altså verken bry oss for lite eller for mye.

Vel framme på Blindern gikk jeg rett inn på masterstudentenes kjøkken. For en tid tilbake stod det i Universitas at den viktigste jobben under studiene skjer i kantina - vi knytter kontakter. Noen ganger er man så heldig å få både sosiale kontakter og forskning på en gang - i kjøleskapet på kjøkkenet fant jeg diverse melkekartonger som burde vært fjernet for lenge siden, den eldste var fem måneder gammel. Her snakker vi spennende observasjon! Melka var skilt brutalt, til en blank væske og en hvit klump i bunnen. Lukta gjorde meg takknemlig for at nesa stort sett er spart for ekstremene.

Med nesa ned i diverse melkekartonger, gikk tankene til Nyhetsmorgen igjen, og til dem som fant den stakkars mannen som var holdbar til 2008. Enten det gjelder naboen eller kjøleskapet: det er lov å bry seg! Heldigvis er det ikke noe kamera på kjøkkenet ennå. Såvidt jeg vet...

Faceflørt

"Han adda meg på Face, da, og jeg kunne ikke akkurat ignora, så da confirma jeg. Og da fikk jeg invite til den eventen hans, og jeg satte meg på maybe attending, må jo være litt hard to get. Men altså, etter denne festen tagga han meg i et bilde på wallen sin, og jeg bare shit! Nå ser alle at jeg var der! Før jeg hadde tenkt meg om hadde jeg "like"-a bildet, og plutselig var han på chatten! Ah, han er så nice, håper det blir date snart. Du får update i morgen!"

Hurra for språk i endring!

Helga på S

- Sangtime med Nina på fredag, både gøy og nyttig. Noen ganger hjelper det å få noen andres syn på tingene.

- Sofakos med samboerne, gullrekka og sjokolade!

- Shopping med de samme samboerne på lørdag. Ny parfyme, nå lukter jeg endelig godt!:)

- Superlørdag hos Inger, god mat og rødvin. Mmmmm!

- Sykkeltur til strålende Sognsvann i søndagens herlige høstvær. Hva gjør det vel at det er så mye mørkt, når det er så fint når det er lyst?

- Scholakonsert i Gamle Aker kirke, en vakker og stemningsfull opplevelse!

Håper dere hadde en fin helg også!

Stein

For noen uker siden var jeg en tur i vakre Roma. Roma har veldig mye stein. Stein er et materiale som varer lenge (for utfyllende informasjon, vennligst ta kontakt med samboeren min som studerer geofysikk...), og byen har derfor utrolig mye gammel stein å ta vare på. Og å vise fram.

Hva har vi å vise fram, da? Vi har også mye stein. Urørt av menneskehender (hvertfall nesten), ikke hugget ut og formet av store kunstnere, men av jorda selv. Av tida, vannet, isen. Det er også flott.

Hurrungane er vakrere enn noen katedral, spør du meg...

Det er lenge siden 1. juni...

... nesten fem måneder, faktisk. Noen ganger kjennes det som om dagene ligger litt foran meg, og viser meg med bremselys og blinklys hva som skal skje. Kan jeg ikke sitte i førersetet selv?

Nå gjør jeg et lite forsøk på nettopp det, jeg skal nemlig tilbake til bloggen!
Jeg lover å skrive hvis dere lover å lese. Hvertfall en gang iblant...

Dette ble et bitte lite innlegg. Jeg ville bare si takk for sist.
Og så kan jeg jo komme med et lite hverdagstips: velg en annen vei enn du pleier når du skal hjem i dag! Kanskje ser du noe fint... :)