... nesten fem måneder, faktisk. Noen ganger kjennes det som om dagene ligger litt foran meg, og viser meg med bremselys og blinklys hva som skal skje. Kan jeg ikke sitte i førersetet selv?
Nå gjør jeg et lite forsøk på nettopp det, jeg skal nemlig tilbake til bloggen!
Jeg lover å skrive hvis dere lover å lese. Hvertfall en gang iblant...
Dette ble et bitte lite innlegg. Jeg ville bare si takk for sist.
Og så kan jeg jo komme med et lite hverdagstips: velg en annen vei enn du pleier når du skal hjem i dag! Kanskje ser du noe fint... :)